Kan jeg sutre?

Sutre. Klage. Forbanne. Misnøye. Deppe. Sørge. Misunne.

Sterke ord, i mer eller mindre grad. Når kan man bruke de? Altså ikke bare som ord, men som beskrivelse for hvordan man har det? Når har man "rett" til å ikke være helt fornøyd? Hørte på morgenandakten i forrige uke, en prest fortelle om de som etter 22. juli, ikke turte å sørge over de man mistet i naturlige dødsfall. Dvs når man mister sine gamle foreldre/besteforeldre/oldeforeldre. De kunne si: "nei, hvorfor skal jeg klage, jeg har jo hatt de hele livet". Eller: "de ble i alle fall ikke brutalt drept". Men, de må jo like vel få lov å sørge?

Kronikere opplever også at man gjerne ikke skal si hvordan man føler seg. Det er jo alltid noen som er sykere. Vi får gjerne høre: "du dør i alle fall ikke av det", jmf f.eks en del krefttyper. Jeg sier likevel ikke til noen som har blitt frisk av kreft: "du er da heldig som slipper og leve med det resten av livet". Hvorfor skal vi hele tiden sammenligne? Unger vil ikke dusje etter gymtimene, fordi de er redde for å være annerledes. Skoler innfører regler om at alle ungene må ha nøytrale matbokser, termoser og vannflasker. Motiver o.l skaper misunnelse, uro og skiller mellom barna.

Men, er ikke hele livet slik? Ingen er like. Ingen kan ha det samme. Ingen kan være det samme. Vi er oss! Hver og en av oss er en unik enhet. Vil jeg sutre pga gikta, må jeg kunne gjøre det. Vil noen andre sutre over hodepine, så må de få det. Sørger noen over sin gamle mor på 92 som er død, skal den sorgen beabeides med samme alvor som når noen unge blir brutalt revet bort. I den ideelle verden hadde det vært slik. Lever vi i en slik verden? Nei, langt der i fra. Ikke tror jeg vi kommer dit heller, at alle kan akseptere alle.

I mellomtiden får vi prøve og stå slalom mellom livets porter. Enten de kommer tett, eller med lengre mellomrom. Om livets løype er bratt, småkuppert eller flat. En og annen port får vi sikkert midt i fjeset også, og vi takler det ulikt. Bare la oss alle få lov til å fullføre løpet i eget tempo, og i ulik stil, og håpe at man kan føle seg som en vinner i ens eget liv.

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

hits